Terrassen ligger åpent og er bare skjermet mot SØ-vind, men det er temmelig lunt her innerst i den lange, smale Båtsfjorden. Hele platået består av morenegrus og små til mellomstore rullesteiner. Flekkvis er overflaten dekketav et tynt jordlag med lavbevoksning, lyngflekker og flatt-krypende dvergbjørker. Ekebergvikvannet er bare ca. 300 m SV for boplassen. Det og andre vann i området er fiskerike. Fra vannet går en vannrik bekk ned til Ekebergvika ca. 165 m borte. Boplassen er ca. 125 m i N-S, størst bredde i Ø-V er ca. 90 m. Langs boplassens indre, SV-lige kant ble noe materiale oppsamlet og medtatt til Tromsø Museum i 1971. Det er av melkekvarts og rød, grov kvartsitt, liksom det i 1929-30 oppsamlede. Omtrent midt på boplassen ligger noen steiner som kan være et forstyrret ildsted av komsatype: 2 parallelle steinrekker i NØ-SV. Boplassen stammer uten tvil fra Komsakulturen.