-
Brudesteinen
Utenfor steingjerdet ved kirkens NV-hjørne ligger en avlang stein, flat oppå. Kalles Brudesteinen og skal være brukt av bruden til å stige av og på hesten når hun kom til... -
Vardsåsknattene på Vardåsen
Vardåsknattene er en naken, ubetydelig mose-/lavbevokst bergknatt, hvor det ligger en og annen flyttblokk. Den har bratt fall mot alle kanter, i NV stupbratt. Toppartiet har... -
Schongshaugen eller Buskhaugen
Rundhaug. Godt markert. Sand. En del ødelagt, særlig på N-siden,hvor det går flere gangstier, som skjærer seg ned i haugens overflate. Dette har forårsaket at S-delen er 1,5m... -
Bolsbota
Helbredende kilde. Ligger svært øde til i Laulunddalen. Mot N-kanten av myren, nærmest oval, nesten gjengrodd myrhull, kalt "Bolsbota" (Bøllsbota, iflg Jens og Johan Rive,... -
Jomfrusletten
Iflg sagnet bodde det 7 jomfruer på seteren under Svartedauen, 6 døde av pesten og ble gravlagt der. Den sjuende overlevde og ble gift i Snertingdalen. Det ble hevdet at man... -
Revling
Opplysning om kirketuft og gravplass: I følge I. Kulterstad, Nerre Kulterstad, 108/2, skal det innen avmerket område ha ligget en kirketuft, i V, og en gravplass, i Ø.... -
Tjuvkjellern
Ved foten av NØ-SV gående langstrakt steil, bergvegg, h 4m. I skråningen ligger: Hule med inngang mot SSV og strekker seg strakt innover mot NNØ. Hulen er dannet ved avskalling... -
Hallerød
Rund røys som er lagt opp på berget. Overgrodd med lyng og mose. Den består delvis av større stein og delvis av en stor mengde småstein. I røysa ligger en kantet helle ca... -
Fuglevikåsen
Verperøys, består av to lag bruddstein. Krater i midten. Lavgrodd. Tvm 2m, h 0,2m. -
Kirkegården
Det skal ha vært en kirkegård på stedet, med avlange og runde, lave graver. Den gamle ferdselveien Heddalen til Nes skal ha gått i N-enden av Strøstjern, og forbi "kirkegården".... -
Kjerkejordet
På Reierstadgårdene heter det seg at det har ligget en kirke på dette jordet. Det skal være pløyd opp gravstøtter som stod dypt i jorden. Før utskiftingen hørte dette jordet til... -
Kastet
Pinnekast. Lett synlig i terrenget og klart markert. Underste del av kastet er bevokst med lyng og mose, øverst ligger løse kvister. D 3m, h opptil 0,5m. Tillegg 1987: Fjernet... -
Røsen
I dalsenkningen finnes det en:Lang røys. Klart markert, bygget av jord og stein, orientert ØNØVSV. Bevokst med eikeblandingsskog. Røysen er anslagsvis 50m lang og 10-12m bred.... -
Langehaugen på Ytre Ågedal
I dalbunnen, inntil bratt åsside og i SØ-SSØ-foten av slakt SSØ-hellende lende: Skeid. Klart markert jord- og sandrygg. Fra NØ-enden går ryggen mot SV for så å dreie jevnt mot... -
Refsnes
Beskrivelse fra lokalitet: I dette området skal det i ha ligget et rettersted, men i følge grunneier er det ingen spesiell tradisjon om hvor retterstedet på Refsnes mer nøyaktig... -
Kongsåsen
Litteraturen anfører: "Heia vest for garden på hi sida Finså heiter Kongsåsen. Der ligg ein (små)konge hauglagd, sier sagnet." Ved ØK-reg ble området nøye gjennomsøkt. Ingen... -
Tjuv(e)borgen
Åsen faller steilt av mot Ø og V, relativt bratt mot S og slakere mot N. Den deles i 2 platåer, høyeste platå i S, halvt omkranset i V og N av et lavere. På indre del av dette... -
Sevre
I NØ-kant av åkerholmen: Gammel eik, den eneste på disse kanter. Stammens d 1m over bakken: 1m. Gårdens eier, Erik K. Sevre fortalte at det skal være begravet en kobberkjele... -
Kirkejordet
På platået skal ifølge tradisjonen ha stått en kirke. I dag kan ikke sees spor etter noen tomt eller graver, området er oppdyrket. Såvidt Eivind Thesen kjente til var det ikke... -
Haug kirke - gravhauger vest for
NF 160 anfører: Ved veien mellom kirken og Haug bro var i 1861 flere gravhauger. Området på begge sider av veien er nå åker og gravhaugene trolig overpløyd. Geometrien er...