Oppdatering 2.12.2016.
Preikestolen er en stor bergknaus som ble brukt som talerstol siden kristingen av Norge. Det skal også ha vært en hellekistegrav i kanten av bergknausen, men som tidligere er fjernet og ble ikke funnet under registreringe.
Selv om denne står som ikke fredet er det viktig å presisere at dette betyr ikke at verdien er mindre. Berget slik det står i dag har en god opplevelsesverdi og er en del av det kulturmiljøet som er etablert i dag sammen med landskapet, Sefrak-bygningene og historien som det tilhører. Det bør i høyeste grad få stå slik det gjør i dag, uten endringer.
"På gården Hummerås i Hidra er der like ved husene en avsats i et bratt fjell, som bærer navnet Prekestolen. Om denne prekestol kunde de gamle fortelle en hel del. [...] Om Hellig Olav visste de meget å fortelle. Flere av dem hadde vært helt nord i Trondheimsfjorden på feitsildfiske, og hadde da også vært innom den merkverdige Nidaros-domen. Ja, gamle Lars hadde holdt sig i Trondheim og bykra en tid, så han visste best hvordan alt var nu. Men deres interesse for Hellig Olav knyttet sig visstnok for en stor del til sagnet om Prekestolen. For der hadde han stått og prekt ¿ den kongens mann som hadde vært med i striden mot Hellig Olav. Og så traff den løindomsfulle pilen ham, så han stupte ende ned på Baståkren nedunder. Så hadde mennan hans gravlagta han der, med den store steinhella øve. Jeg husker også fra min barndom at grubeeier A. Pettersen var med 3 fremmede menn og så på graven. De sa hellen var så svær at det trengtes minst 15¿20 mann til å få den noen vei. Senere er denne hellen blitt fjernet, skutt istykker og brukt til en løemur. Men sagnet om ¿den kongens mann¿ (gamle Inger holdt på det var en konge) vil jeg fortelle her slik som jeg erindrer det fra de koselige kveldene i stova til bestefar for så mange, mange år siden. Ikke lenge efter Hellig Olavs død kom en kongens mann til Hornborås-strand. (I tiden 1660 til rundt 1750 da hollenderne holdt til her og kjøpte op hummer hette det Hummervik eller Hummeråsstrand, nu Rasvåg). Han stevnet folket sammen til ting. De kom både syd- og nordfra, fra Lista til Sokndal og samlet sig på Hornborås. Kongsmannen bad dem sette fra sig sine våben. De fremmede satte fra sig våpnene sine ved en husvegg, bygdefolket ved en annen. Kongensmannen gikk så op på ¿Prekestolen¿. Folket stod like under på Baståkeren og bortimot ¿Hajen¿, hvor det også var greie stener å sitte på. Kongensmannen holdt en kvass tale til folket. De skulde slutte å dyrke sine guder av stein og tre og la sig kristne. Plutselig ¿ mens han talte ¿ kom der en ganske liten jernpil farende gjennem luften og traff ham. Kongensmannen stupte og falt fremover flatt ned på Baståkeren, død med ett. Ingen visste hvor pilen kom fra. Det blev sagt den kom fra ¿ guderne. De fremmede tok straks sine våpen og fikk lov å fare i fred. Men bygdefolket blev igjen. De vilde selv begrave høvdingen. De rørte ikke ved ham, men lot ham ligge nesegrus på jorden som han lå. De fant en veldig flat stenhelle som de veltet over liket. ¿ Då kviskra Tron Fjell til sin drikkebror Hadvar på stolpan (stolpan: antagelig fordi han hadde treben): ¿Eg fellde honnen.¿ ¿ Mon det kanskje kunde ha vært Tore Hund? De gamle trodde altså det." Kartfestinga er omtrentlig.
