Sigurd Eikeland skriver på sin bok Lyngdal fra Istid til nåtid:

"På Eitland i Austad har det vært grubedrift i flere perioder, første gang var omkring 1907 da det ble tatt ut feltspat som gikk til eksport. Grubben ligger noen hundre meter opp fra sjøen, og det ble anlagt skinnegang ned til brygga. Banen skal ha vært 368 meter lang. Eitland: "Ved Eitland i Austa har Callin like til det siste drevet et stort brudd, dog utelukkende for transport av kvarts. Men pegmatitgangen inneholder også ikke ringe mengder av kali-natronfeltspat, delvis i stor estolper på 2-3 meter lengde. I meget små mengder finnes kalk-natron-feltspat, muskovit, biotit, granat, monazit, euxenit, blomstrandin, beryl og visumutglans.

Noen eldre feltspatbrudd der sannsynligvis aldri vil kunne optas igjen finnes ute på øyene syd for Spind; såldes på Langø, og ved Bjørnevåg. Ved Kvelsund (Bugdø) finnes et anselig brudd, men det ligger like i vannkanten så det er umulig å drive videre da gangen går under sjøens nivå".