Gammel vei gjennom Romedal/Stange, kalt "Gamle Kongeveien", (også Pilgrimsveien).

Svartelva - Hein Lengst i N, 800m S for grensa mot Løten, hvor Svartelva renner mot V, har det trolig vært et va. Herfra fører et 5m bredt veifar SV-over opp en bratt skråning til høyereliggende dyrket mark på Hein, 242/3,4.

Laggerstuen - Irstad Herfra har veiengått S-over over småkupert dyrket mark 1,3km til Laggerstuen, 248/6. Her er ingen synlige spor etter veien, men folk som arbeider på Heim, 242/3,4, mener å ha funnet spor etter veien 150m Ø for gården under nydyrking omkring 1955. (300m Ø for gården ligger gravfeltet 3135 K20, R01). Gjennom Langdalen, 243/1, forbi Viker, 243/5, og Laggerstuen, 248/6, er heller ingen spor, da denne 100-200m brede stripen er dyrket i nyere tid. Forbi Laggerstuen skal veien ha gjorten bue mot Ø, og deretter gått S-over, antakelig der gårdsveien mot Irstad, 249/1, går i dag. Avstand Laggerstuen til Irstad er 800m.

Gaustad søndre - Romedal kirke Videre skal veien ha gått SV-over til Gaustad søndre, 232/1, uten spor i dag 700m, og videre 300m der rv 211 går i dag, til Romedal kirke. Det er mulig at veien har fulgt en annen trasè, nemlig over Melby, 250/1, og Skjerve, 251/1, der gårdsveien går i dag, og videre bygdeveien til Romedal kirke.

Romedal kirke - Huse Søndre Det er usikkert hvor veien har gått til Huse søndre, 288/1, 1,7m SV-over. Antakelig har den fulgt bygdeveien forbi Skytra, 285/1. Men den kan også ha gått noe lenger N forbi Galgum søndre,224/1, og fulgt bygdeveien til Huse søndre, (forbi Brurhaugen 3135 L16 X01). Fra Huse søndre tar veien av fra bygdeveien 40m NV for driftsbygningen og går SV-over som gårdsvei over dyrket mark (vei mellom Huse og Ske, 289/1). Den følger denne 300m, tar så av mot S over dyrket mark 200m og dreier senere mot SV, hele tida uten spor over dyrket mark.

Austad - Ljøstad Omkring 680m NNØ for Austad, 292/1, er veien synlig som SSV-gående traktorvei 200m, denne dreier SV etter 200m, og har fortsatt over dyrket mark 300m. (Her har eieren av Austad funnet stein etter veien under pløying). Deretter følger den gårdsveien mellom Austad og Ske mot S 200m. Så går den igjen uten spor over dyrket mark, SV-over 300m. Den går igjen mot SV som gårdsvei Ø for Borg, 292/4, l 60m.Så krysser den Ø-V-gående bygdevei og går som nesten gjengrodd gårdsvei mot SSØ til Ljøstad vestre, 293/1, 200m. Videre gjennom tunet og dreier Ø-over mellom stallen og låven på gården. Den går så mot SØ og krysser E6 etter 50m.

Uthus - Våleødegården Veien skal ha gått gjennom dyrket mark og skog mot S i en lengde av 1km. Her har den fulgt bygdevei 300m og så dreid mot SØ, forbi Skoglund, 298/4. Herfra er veien synlig som en 1m bred sti som går gjennom blandingsskog med fjell i dagen mange steder, mot SV, l 470m. Her har den passert Uthus, 298/2, og gått mot S 150m. Herfra går veien som traktorvei gjennom barskog og beitemark, og passerer like Ø for Vål-Ødegården, 101/1.

Våleødegården - Tangen Herfra og videre S-over mot Tangen er det umulig å påvisenøyaktig hvor veien har gått, (den er oftere kalt Pilegrimsveien enn Kongsveien S-over). Sannsynligvis er den gått over Lindstadsvea og like Ø for Jernsetervangen til Løvlia. Derfra kan den ha gått i mer Ø-lig retning, og over Stensåsen, Markenslykja, Fallet og Rønningen. Derfra har den fulgt bygdeveien ned til Tangen.

Fra Tangen og S-over har det visstnok gått to veier, en langs Mjøskanten og en noe høyere opp i åsen i Ø og inn i Nord-Odal. Ingen sikre opplysninger.

De opplysningene vi har fått angående "Gamle Kongevei", har vi fått av følgende: Herredskogmester Arne Bretten, Furnes, Arne Vasaasen, Austad, Romedal, Solveig Alm, Ljøstad, Romedal, Arne N Vasaasen, Våløygaarden, Stange, Arthur Pettersen, Gjermundstua, Romedal.