Helleristningsfelt. Ristningen består av flere figurer, jfr. P. Simonsens beskrivelse 1954 og P. Simonsens innberetning, Top.ark. Feltet ligger på en NØ-skrånende bergflate som skråner ned mot tjernet og elva. Feltet ligger der elva/fossen begynner. Feltet er overgrodd av sigdmose. Spredt furu vokser rundt feltet. Bergarten er oppsprukket langs lagdelinga, og bergarten er svak og brekker lett opp ved mekanisk påvirkning. Felt starter ca. 2 meter SV for elva og slutter ca. 6 meter ovenfor tjernet/elva. Feltet består av ca. 15- 20 figurer, mange vanskelige å definere. Hovedmengden kan med godvilje defineres som hjortedyr. Der finnes også en båt og ei nise, samt streker og udefinerbare figurer. Mange av figurene er ikke "ferdigstilla". Huggesporene er ganske breie, varierer mellom 0,5 og 2 cm. Feltet er oppmalt med hvit maling, og dette er ikke særlig pent utført. Noen av de malte figurene stemmer heller ikke med Povl Simonsens kalkeringer fra 1958. Feltet er oppmalt med hvit maling. Feltet er i dag ganske sterkt overgrodd av sigdmose og har mange forvitringsskader. Bergarten er svak og brekker lett opp ved mekanisk påvirkning.Det finnes et par hytter i nærmiljøet som bruker området til opplagring for robåt. Dette er svært uheldig. Det er også en sti som løper over feltet. Denne brukes av hyttefolket i forbindelse med ferdsel langs vatnet/elva. Feltet ble funnet av Johan C. Johansen (Kalle) da han en solvarm søndag før slåtten i 1948 etter å ha tatt et vannbad under solbadet befølte "Vasshalsen" med fingrene på sin høyre hånd.
