Det er vanskelig å sette kulturminnetypen i en spesifikk kategori, ettersom funksjonen og alder fortsatt ikke er avklart. Det har blitt påpekt av flere lokalkjente fjellfolk og turgåere at det er flere lignende anlegg på fjelltopper i fylket. Lokalitetstypen har tidligere fått tilnavnet "bauta-skog". Hans Strøm nevner et lignenende fenomen på fjelltoppen Keipen, noen mil lengre vest i gamle Haram kommune. Strøm befarte Keipen i slutten av 1750-årene.
Blåskjerdingen er ett av de høyeste fjelltoppene i Romsdalspanoramaet, og på avstand kan en se at toppen av fjellet har en markant kløft som skiller den øver toppen fra den nedre. Det kan være her fjellet har fått tilnavnet sitt. En skjerd er nemlig en ett gammelt ord for oppheng man henger gryter på over ildsted. Slike "skjerder" har flere hakk en kan henge gryten på.
Toppen av blåskjerdingen er en lang og smal bergrygg som har bratte stup mot øst og vest. Ryggen går mer eller mindre rett i nord-sør retning. Bergryggen er delt inn i flere platå og enkeltminnene er delt inn etter disse. På vei opp fjellet er platåene lite synlige fra hverandre. Den store kløften separere platå 4 fra platå 5.
Lokaliteten rommer det meste av farbare områder over tre hovedplatåer på fjellet blåskjerdingen. Hvert platå har flere titalls reiste steiner, som til sammen blir nærmere 150 reiste stein ("bautaer"). Det ble registrert totalt 139 stående stein, men det ble ikke tid til å registrere den siste halvdelen av platå 4 og hele platå 5. Lokaliteten er delt i fem enkeltminner, ett for hvert platå.
Steienene er mellom ca. 0,4 til 2 m høye. I form varierer de mellom de rektangulære og mer triangulære. Av disse er det noen få lange "nålformede", et fåtall bladformede. Det ble også registrert 4 steiner med hull. 2 av disse er tolket som tilvirket, eller i hvert fall menneskelig utbedrede naturformasjoner. Det ble observert flere naturlige hulldannelser i stein på blåskjerdingen, men det er ikke særlig utbredt. Det er foreløpig ikke tolket noe system mellom steinsettingene, men det er tegn som tyder på at enkelte stein "henvender" seg mot hverandre.
Det ble også registrert 4 stein-"tufter" på lokaliteten. To av disse ligger det 2 stk. på platå 2 og 1 på platå 5 der alle er synlige på flyfoto fra 1960-tallet. 1 tuft på platå 4, i nærheten av varden, er oppført i nyere tid.
Alderen til anlegget er ikke lett å tolke, men basert på forvitringsgraden og algeveksten til enkelte stein virker det som deler av anlegget har en relativt høy alder. En del av steinene ser også ut til å ha blitt satt opp i nyere tid, sannsynligvis inspirert av det eldre anlegget.
Det ble observert enkelte stein utenfor lokaliteten, men avstanden mellom disse og hovedfeltet gjør det naturlig å skille de ut som en egen lokalitet. Disse er lagt inn som blåskjerdingen II.
