1979: Bergryggen er bratt avgrenset i SØ, S og SV. På de øvrige sider er hellingen slak og her finnes sperremurer. Berget har et større indre, lavtliggende parti med en myrlendt flate og med berget som skjermende vegger (N-S ca 43m, Ø-V ca 14m). Inngangen finnes i N i en dyp revne (glove) i fjellet. Her finnes en stor ansamling av stein. Muren går her ut fra begge sider. Muren Ø-over fra inngangen er bygget av mellomstor bruddstein og rundkamp og kan følges langs kanten av fjellet i en lengde av 17m. Det er så et opphold, l ca 5m, og muren fortsetter så i en lengde av ca 3m der den ender ved et stupbratt parti opp for E6. Ca 75m lengre S (også på borgens Ø-side) fortsetter muren 9m videre, deretter et nakent parti, l 3m, deretter et murparti, l 5m over en glove, så opphold l 4m, mur l 7m, opphold l 8m, mur l 5m, opphold l 2m, mur l 14m. De siste 40-50m er hellingen noe slak, så derfor mur. I de kortere partier som er uten mur, må vi regne med at muren er utrast. Denne N-S-løpende muren langs bergets Ø-side stopper i SV der terrenget blir stupbratt. Ca 4m lengre N for inngangen og lavere i terrenget og på et bergfremspring på V-siden av glova ved inngangen begynner en mur. Den går i V-lig retning, bøyer så mot SV og kan følges i en lengde av 28m da det følger et opphold på 5m, så mur l 5m, opphold 8m, mur 16m, opphold 11m, mur 19m, opphold 5m, mur 2m, opphold 7m og muren fortsetter så lenger V og lavere i terrenget og følger en naturlig kant av fjellet mot et stupbratt parti. Muren kan her følges i en lengde av 56m, der den så stopper ved borgens SV-ende. Det kan ha vært en inngang også ved starten av denne muren. Her er det lett adkomst opp. Fra et punkt rett nedenfor den indre muren, ca 50m N for der den går ned på den V-lige avsatsen, går en annen mur på kanten av platået nedenfor. Muren går rett ut fra fjellveggen, sperrer en mulig oppgang fra SV, og svinger så umiddelbart NØ utpå kanten av stupet. Bergkanten svinger svakt mot N og og ca 10m videre kan muren igjen følges, denne gang over en strekning på 48m. Man har nåkommet over på N-hellinga av åsen. Terrenget domineres her av N-Sgående bergrabber, ganske bratte i N-kant, men med små glover som er lett tilgjengelige innimellom. Den ytre muren kan følges som sperringer i disse. 6m fra enden av muren er en slik murstump. Etter ca 5m herfra kan igjen muren følges i 13m lengde i NØ-retning. Her blir den borte, men finnes igjen 12-15m rett i N. Den går 17m videre mot Ø, svært utydelig og nedgrodd. 13m SØ for endepunktet finnes en ny sperring av en glove, l 3m. Gjennom denne gloven går stien som fører opp gjennom porten i den indre muren, ca 30m lengre opp. Langsmed Ø-siden av denne stien går den ytre mur, delvis som en påbygning av en liten bergrygg, 21m mot S. Muren butter her mot en i en fjellvegg der den indre muren ligger på toppen. Den indre muren er lett å følge og klart markert. Den er bygget av mellomstor rundkamp og bruddstein og finnes i 1-2 lag stein, br 1-3m, h 0,4m. Den ytre muren er betydelig mere utrast og er på sine steder svært dårlig markert. Det er imidlertid ikke noe problem å følge den. Murene følger de naturlige skrentene og er tydeligvis bygd som en påbygning på de naurlige stupene, se fig. I SØ-enden av det indre, lavtliggende området finnes en dyp hule med rund åpning mot V. Foran åpningen ligger en mengde større og mindre stein. En av steinene i selve åpningen har merker etter minebor. På fjellet over hulen er det sprengt en del i fjellet. Nede i selve hulen er fjellet svært oppsmuldret og rødaktig og virker skjørbrent. Kan det dreie seg om en gammel gruvegang som er sprengt ut ved fyrsetning? Utenfor åpningen er det en del skjørbrent stein som kan være tatt ut av gangen. Det er en bred kvartsgang i berget på stedet, og det kan være mineraler i denne som skjerpet kan ha vært åpnet for. Skisse.

2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet, med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i S, og bratt skråning i V, N og Ø. Muren (enk.2) avgrenser platået i N-del, ligger tvers over en mindre klove. Store deler av muren ligger ca. 20 m nede i skråningen og skiller seg dermed noe ut. I følge 1979-beskrivelse skal det være mange flere steinmurer, med disse ble ikke gjenfunnet. Lokaliteten er preget av nyere tids aktivitet i form av steinbrudd (enk.3) og skjerp (enk.4) på platåets S-del. Det finnes også et sagbruk (id 136503) ved lokalitetens Ø-fot. Det går en sti over knausen, orientert N/S-retning, med to-tre utstikkere som går ned den bratte skråningen i V. Borgen har god utsikt i retning Bunnefjorden i N og i Ø renner Bekkevollelva. Høyeste punkt er 79 moh, og det laveste punkt er 35 moh, i Ø-del. Laveste punkt i S, V og N er 40 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 44 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 45 m.