På V-enden av ryggen og på det høyeste pkt - høydefall 164,5m: Haug, tilnærmet rund meget klart markert i V-S-Ø, men går i ett med den bratte skråningen i N. Består av sand. Toppen som heller slakt mot S, er flat ellersavskåret (?). Flatens Mål: N-S 10m, Ø-V 8m. I dennes SSØ-kant inngang til reveeller grevlinghi. haugens kant er temmelig tett bevokst med unge bjerker og noen graner. Toppflaten gressbevokst, i dennes Ø-kant ruvende, frodig, forgrenet furu. Mål: St.tvm: N-S 22m, h i S 2-2,5m. Et Ø-V-gående, eldre ståltrådgjerde som går over haugens N-lige del, og går N-S over dens V-kant deler mellom 137/1 og 138/1. Meste parten av haugen tilhører 137/1. Haugen kan være noe usikker som fornminne. Den kan være en naturlig formasjon på ryggen. På grunn av denne usikkerheten ble stedet besøkt på nytt i 1988 sammen med førstekonservator J.A. Dons, Mineralogisk-geologisk museum, Universitetet i Oslo Han uttalte følgende: Haugen består av en naturlig kappe med sand, kvabb eller flyvesand, som på N-siden, der det er et snitt i massen, er ca 5m t. Denne kappen har lagt seg over leiren og raser i tidens løp nedover. I plantefeltet der haugens markering er meget klar, stikker leiren i dagen. At haugen består av sand, bekreftes også av at rev eller grevling har valgt å grave hi i den. Sanden ligger ikke naturnødvendig horisontalt i forhold til leiren. Den ligger i bølger. Kantmarkeringen kan tenkes å være menneskeverk. Tilsvarende kappe ble konstantert i snittet til en hustomt som ligger V for haugen. Området ligger ca 10m høyere enn denne.